Vassholmene – som to perler på en snor

Mellom Snarøya og Oslo sentrum, ligger et av våre viktigste naturreservater i indre Oslofjord;

Ytre Vassholmen

Ytre Vassholmen – et eldorado for utflukter.                         Foto Paal Alme

Reservatet innehar en av fjordens største stormåke-kolonier. Gråmåke dominerer, men også tjeld, fiskemåke, hettemåke og sildemåke hekker her. Nå-r dette skrives, rett før St.Hans, er det et yrende liv på øya – med små nøster som stabber rundt i redekolonien, mens andre fugler febrilsk forsøker å ruge på de eggene som ennå ikke er klekket.

Med den tetthet vi har med småbåter i indre Oslofjord, er det godt å se at enkelte reservater får ligge litt i fred. For hit ut ønsker man helst velkommen seilbåter, kajakker og ikke motoriserte fartøyer – og i fuglereservatet er det adgang forbudt for alle og enhver. Dette er fuglenes siste skanse. For tett på myldrer det av småbåter – og litt lenger ute passerer alt som kommer og går sjøveien, til Oslo havn. Og det er etter hvert blitt en anselig mengde skip, i alle typer og tonnasje.

Det er Vestfjorden Seilforening som disponerer et av husene på Ytre Vassholmen – og utleie foretas gjennom Oslofjorden friluftsråd. Her kan man reise ut med venner og overnatte i dobbeltrom eller på sovesal – og nyte øylivet med grilling i vannkanten.

Bestilling kan gjøres her:

http://www.oslofjorden.org/portal/page/portal/of/kystleden/galleri/indre%20-%20ytre%20vassholmen

Rett innenfor ligger nok en gjemt perle – en idyllisk liten landsby a la Saltkråkan. Det er;

Indre Vassholmen

Blomstereng av de sjeldne – men typisk for indre Oslofjord, med kalkholdig jordsmonn. Foto Paal Alme

Her finner vi et livskraftig lite samfunn, med bolighus og en gammel slipp. Godt skjermet fra byens ståk og larm, ligger denne idyllen, rett på utsiden av Strømstangen på Snarøya. Uten en eneste bil eller motorsykkel (hvor skulle de forresten ha kjørt?) – og kun med forbindelse med fastlandet, når fergeskipper Jacob Bastesen finner det for godt å legge turen utom øyene, – om man ikke benytter egen båt inn til bryggeanlegget ved Grønsund. Men da må det være isfritt! Og idyllisk som det er nå på sommeren, kan kontrasten være svært så stor når gradestokken kryper ned mot minus 20 og vinden pisker innover fjorden. Da er det ikke alltid like fristende å skulle dra på jobb i byen – eller på skole på fastlandet kl 0800 om morgenen. Det er i slike situasjoner man ikke helt skjønner at man på Vassholmen er geografisk nærmere Rådhusplassen enn de fleste av de som sitter i kø på Drammensveien for å komme seg til jobb, – men man er minst like ”lost”.

Her ute i fjorden, står nå store interesser steilt mot hverandre. Ivar Tollefsen, med storkapital i ryggen, ønsker å gjøre store omveltninger med den gamle slippen, som han kjøpte for får år siden. Beboerne på øya er sterkt i mot disse planer, som de mener vil rasere det fredelige øysamfunnet – og gjøre store endringer i naturen på øya. For her er, foruten unikt fugleliv, en botanisk oase, med en blomsterflor som man skal lete lenge etter å finne maken til. Og det er klart at for store inngrep i denne sårbare naturperlen, kan gi varig sår, som vanskelig kan repareres om man trår feil. Politikerne bør derfor tenke seg godt om, før man gir tillatelse til å sette i gang med prosjekter, av den art som er forelagt stedets beboere.

Per Bøen, en av øyas fastboende og talsperson for bevaring og skjerming mot for store inngrep, sier man selvfølgelig ønsker publikum velkommen til øya, men at store endringer i retning av hotell og restaurantdrift, vil gi øyperlen et preg, som absolutt ikke harmonerer med øyas infrastruktur, størrelse og verdi som naturreservat, selv om man ville får både arbeidsplasser og inntekter til øya. Naturen er ikke skapt til å ta imot slike inngrep, her ute fjorden.

Vi lar vedlagte billedkavalkade tale for seg.                                  Bilder: Paal Alme

(Trykk på første bilde og få de opp i stort format)

Navnet ”Vassholmen”, fikk øyene, fordi man for lenge siden fant ferskvann på begge øyene. Og det var en sjeldenhet, på øyer av så liten karakter. I dag har beboerne bekostet vannledning til fastlandet og er forsynt med ferskvann på lik linje med Snarøyas øvrige beboere. Og kloakken blir man også kvitt den andre veien, via rør til VEAS i Asker, for så å returnere ut i fjorden, som rent ferskvann. Snakk om runddans!