Lilleøya gravlund

Historisk dag på Fornebulandet onsdag 22.1.2020; dagen da det aller, aller første klemt fra den 800 kilo tunge kobberklokken, tonet ut over Fornebulandet.

Første milepæl

Lilleøya gravlund – som blir den første gravlund, bygget etter nye prinsipper for det vi vanligvis kaller en «kirkegård», fikk sin første milepæl festet til film og bilde. Det var invitert inn til markering av at tårnet var klart – og skulle «krones» med en stor, ny kirkeklokke på toppen.

Både Budstikka, Bærum kommune og herværende redaktør var møtt opp for å forevige denne dagen i  bilder og tekst – og da følget med Ordfører Lisbeth Hammer Krog, byggherre, underleverandører, kirkekontor og representanter for Lilløyplassen; både Naturhus og Seilflyhavn ankom, ble prosessen med å heise den «kobbertunge» klokke på plass, startet.

Hvorfor gjemme skatten?

Klokken henger her godt gjemt bak treverket

Vi var flere som uttrykte litt skuffelse over at en så flott klokke var pakket inn i lekkert treverk, kun med smale striper for innsyn. Dette gjør at man ikke kan se klokken – kun konturene svakt gjennom «stakittgjerdet» som omkranser klokken.

Slipp klokkene fri!

Dette kunne man opplagt kunne løst, ved å sette inn en åpning i treverket – alternativt erstatte noe av sidene med bruddsikkert glass. Tenk så mye mer spennende det ville vært! Men her har nok arkitekten fått styre fritt – og valgt innpakking for å verne det hele.  

Det er blitt et stilrent tårn – ingen tvil om det – og det er jo lyden som er det vesentligste å ta hensyn til. Og lyd var det – vi har festet til film, det aller første klemt som klokken ga fra seg, da den var fast montert på toppen av tårnet. 

 – og så kan prosessen med å ferdigstille gravplassen nå fortsette uforstyrret frem til offisiell åpning høsten 2020.

Trykker du på bildene under – får du de opp i STORT format :-)

Prosjektet i sin helhet:

Her kan du lese mer om prosjektet – og sette deg inn i detaljer vedrørende konseptet:

https://gravplasskultur.no/wp-content/uploads/2019/12/eva-larsen-presentasjon-lilleya.pdf

Og litt om klokkestøperiet.

Norges eneste Klokkestøperi!

Olsen Nauen Klokkestøperi ble etablert i 1844 og drives i dag av 6. generasjon.

Olsen Nauen Klokkestøperi AS ble startet av smed Ole Olsen i 1844. Bedriften har i alle år ligget på Nauen Gård utenfor Tønsberg og drives i dag av 6. generasjon klokkestøper,Firmaet er Norges eneste leverandør av stemte kirkeklokker og klokkespill. Klokkene støpes i ren klokkebronse. Støperiet leverer også alle andre typer bronseklokker slik som skipsklokker, gårdsklokker og småklokker. Støperiet påtar seg også støping av spesialprodukter i ulike bronselegeringer.

Litt klokkehistorie

De første klokker ble støpt i det fjerne østen for ca 5000 år siden. Klokker var i begynnelsen en lydkilde som ble brukt for å varsle om farer, påkalle oppmerksomhet, jage bort onde ånder, for å lege sykdom o.s.v.

Klokken ble først tatt i bruk av kirken under katakombetiden i Roma på 4-500 tallet. Pave Sabinius innførte i år 605 e.Kr. skikken med å markere døgnets timer med klokkeslag.

På 1300-tallet da tårnurene kom ble det vanlig å koble flere klokker til tårnuret og på denne måten spille en enkel melodi, (ritornell), før timeslaget. På 1500-tellet kom de første klokkespill som ble tilkoblet et mekanisk stokk-klaviatur. Dette gjorde det mulig å spille enkle melodier. Kunsten med å stemme klokkenes toner ble utviklet på 1500-tallet.

Nordens apostel biskop Ansgar innførte i år 835 e.Kr. bruken av klokker i de nordiske land.

Norges eldste klokke henger i Granvin kirke i Hordaland. Norge har forøvrig relativt mange klokker fra 1100-1220 e.Kr.

Klokker har gjennom alle århundrer vært ettertraktede krigsbytter. Ved krigsutbrudd ble de ofte tatt ned og smeltet om til kanoner. Når freden igjen kom ble de på ny omstøpt til kirkeklokker.

I Norge har vi opp gjennom tiden hatt et førtitalls klokkestøpere. Den første som blir omtalt er Giert “Skyttegytter”, år 1575-1593, i Oslo. Siden ca 1915 har Olsen Nauen Klokkestøperi AS vært Norges eneste klokkestøperi.