Kølabryggen og Snarøen Brug
Det er oktober neste uke – og før sommeren helt gir slipp, unner vi oss noen stemningsbilder fra Kølabryggen, en sensommerkveld ved vannkanten.
Fin aftenstemning på Kølabryggen
Dette området er en perle, som Snarøen vel er eier av. Vellet holder et godt øye med området og sørger for jevnlig vedlikehold, for at det skal være både tilgjengelig og attraktivt for våre beboere. Eiere av båthusene som ligger her, holder husene i god stand og er flittige brukere av stranden og båtplassene.
Er du ukjent med navnet på området rett innenfor Holsa, kan vi opplyse følgende, sakset fra ableksikon:
Snarøen Brug, Snarøens Høvleri og Sagbrug, Bruksveien, Snarøya. Ble grunnlagt 1867 av Valentin Fürst (1831–97) og var i årene før 1900 Bærums største industriarbeidsplass. Det var fem andre sagbruk i Bærum i 1875, og år 1900 var det fire; to dampsager og to vannsager som til sammen sysselsatte 51 mann.
Høvleriet på Snarøya var med sine 240 mann det overlegent største, ikke bare i Bærum, men i hele Akershus. Bruket hadde egen landhandel og bakeri, egen skole (Bergvang) og sykekasse for arbeiderne. Det oppførte også 18 arbeiderboliger nordøst for gården, samt noen rekkehus, trolig Bærums første. Bruket hadde også eget hornorkester. En streik i 1904 var Bærums første langvarige arbeidskonflikt.
Valentin Fürst satset stort fra første stund; han kjøpte opp Snarøya gård og bygde et sagbruk og høvleri med opplagstomt og lagerhus. En god havn og nærhet til jernbane var viktigste grunner til at høvleriet ble lagt hit. Tømmeret kom med jernbane til Kristiania – delvis fra Sverige, og ble slept med brukets egne flatbunnede båter ut til Snarøya. Sager og høvler ble drevet med dampmaskin som ble fyrt med sagflis og høvelspon. Et eget gassverk skaffet lys til produksjonslokalene.
Store skip kom og lastet høvlet materiale for eksport til England, Frankrike, Sør-Amerika og Australia. Hundsund og Holsa var full av store båter, og langs land lå de store opplagstomtene. Båtene ble ropt inn, derav navnet Ropernveien. Alt som ble produsert ble sendt til utlandet de første årene, etter hvert ble Kristiania det viktigste markedet. Høvleriets egne båter fraktet bord til byen.
Nedleggelsen av virksomheten kom etter unionsoppløsningen i 1905. Det stod svensk kapital bak; treforedlingsfirmaet Mölmbacka-Trysil hadde i 1881 kjøpt opp virksomheten, og i 1906 ble den lagt ned. Anlegget ble kjøpt av et selskap som solgte bygningene til nedrivning før eiendommen ble lagt ut til villatomter. I dag er veinavn som Bruksveien og Ropernveien eneste minne igjen av industrianlegget.