Aprilsnarr

Aprilsnarr er den godtroende som blir lurt 1. april, som er en dag da det skal være lov å narre hverandre.

Skikken er utbredt over hele Europa og Nord-Amerika.1ste_April - Tegning av aprilsnarr fra 1800-tallet, liten gutt narrer sin mor

 Artikkelen vi publiserte 1. april:  «Ruter besluttet å nedlegge bussholdeplassen vis a vis butikken» medførte flere reaksjoner fra Snarøyas befolkning.

Noen ble svært sinte over Ruters planer – og andre mente vellet nå virkelig måtte stå på, slik at dette vedtaket kunne reverseres.

Flere var nok også undrende – og betvilte sannhetsgehalten i artikkelen, mens noen få var klare på at dette måtte være en spøk!

Wikipedia sier om denne skikken:

Det er blitt påstått at den nordiske formen for aprilsnarr er et innlån fra fransk. Ved overgangen til den gregorianske kalenderen, som i Frankrike skjedde i 1582,[1] ble nyttår flyttet til 1. januar, og de som fremdeles praktiserte gammelt nyttår ved vårjevndøgn «ga man aprilfisken», (= donner le poisson d’avril). I hemmelighet forsøkte en å få hengt en utklippet papirfisk på ryggen til vedkommende.

Imidlertid har det å narre april trolig sammenheng med vårfestene i keisertidens Roma. Under de tøylesløse vårfestene som markerte vårens komme da naturen atter våknet til liv ble lovverket satt til side, og det var en formildende omstendighet dersom en gjorde andre et pek på denne tid. En kastet mel og råtne tomater, snudde oppned på tilværelsen, festet og drakk. Kvinnene kunne gå i mannsklær og vice versa, soldatene kommanderte offiserene, og det utviklet seg spøk og narrestreker. Det har vært pekt på at disse overtredelsene av den vante mønsteret virket som en sosial sikkerhetsventil i det strenge autoritære systemet.

Selve narredagen var ved inngangen til påsken, som samtidig ble oppfattet som starten på det nye året. Men ettersom påsken falt på såkalt bevegelige helligdager og vekslet fra år til år ble i det i 1566 slått fast at 1. april skulle være nyttår.[2] Dette med å knytte narringen til årets gjenoppvåkning og grødevekstene ser vi også av det i eldre norsk tradisjon var alminnelig å drive narrestrekene først i slutten av april eller i begynnelsen av mai. Offeret ble da kalt for maikatt eller maigås. Aprilsnarr er idag en kjent og praktiserbar tradisjon over hele Europa. Et unntak er Spania, der brukes Día de los Santos Inocentes, (De uskyldige barns dag), hvor folk lures den 28. desember.